|
Hepro AS har eksistert
siden 1987, hvor de kun var forhandlere og importør de to første årene.
Mange produkter var ikke tilpasset det norske markedet mente Hepro og tok
derfor skjeen i egen hånd.
– På grunnlag av dette
har vi fortsatt å øke vårt produktspekter, og videreutviklet produktene våre.
Vi har egne ergoterapeuter som vi samarbeider nært med, og et eget
salgsapparat, forklarer hun. Hun understreker også at dette gjør det lettere
å få kunnskap om produktene
ut til brukerne.
– Var jeg eneveldig
politiker i en uke, ville jeg først og fremst lagt vekt på å komme nærmere
brukerne, smiler hun. Og forklarer innspillet med at det til syvende og sist
er funksjonshemmede som skal bruke produktene som kommer ut på markedet.
Hun forteller også at det
stilles veldig høye krav i forkant av et prisforhandlet produkt. Samtidig er
det ingen automatikk i å komme inn på de rosa sidene.
– Hepro AS har nok en
gang passert nåløyet, og fått produkter prisforhandlet etter godkjenning.
Likevel er det ingen automatikk i at hjelpemiddelsentralene vil ta dem i bruk.
Hun henviser til de rosa sidene, hvor hjelpemiddelsentralene legger inn de
produktene som etter et skjønnsomt utvalg skal være tilgjengelig for
brukerne.
Skriv
fra RTV mistolkes
Rikstrygdeverket blir pålagt
fra finanspolitisks hold om nedskjæringer som skal foretaes. Det viser seg at
disse skrivene til tider kan mistolkes av førstehjelpstjenesten.
– For halvannet år siden kom det et skriv fra RTV om nedskjæringer på løfte-
hvilestoler på ti millioner kroner. Dette gjorde noe med markedet, forklarer
hun etter erfaringer de gjorde seg da.
– Jeg tror skrivet ble
lest av mange terapeuter som om det var slutt på disse produktene. Det var
ikke det som sto i skrivet, der sto det at man må ha "dokumentert behov
for oppreisning" for å få en slik stol, sier hun.
–
Men det kriteriet har alltid ligget der, jeg tror det var ment som en påminnelse
for å stramme inn noe som holdt på å gli ut. Det
er krevende å sette seg inn i alle regler rundt hjelpemidler for førstehjelpstjenesten,
men for brukerne er dette et must, understreker hun.
Krevende
for ergoterapeuter
Med tanke på at omlag fem
prosent av ergoterapeututdanningen går med på kunnskap om hjelpemidler, blir
behovet for kunnskap stort i etterkant av utdanningen.
– Ergoterapeuter jeg har
snakket med opplever at så mye som nittifem prosent av dagen går med til
bruk og valg av hjelpemidler. Dette gjelder først og fremst de som jobber i
kommunesektoren, forteller hun.
– Det er derfor de
nyutdannete som lider mest under for liten kunnskap om hjelpemidler. Da er det
vi som bransjefolk som tar denne jobben i form av kursing. I tillegg har også
hjelpemiddelsentralene kurs for ergoterapeuter, legger hun til.
Det er først og fremst førstelinjetjenesten som skal tale brukernes sak. En
tidkrevende jobb i en jungel av muligheter.
– Selvfølgelig er
sikkerhet og kvalitet utrolig viktig, så det er klart at kontroll med
markedet er påkrevd. Hun legger til at de som leverandør er mest oppatt av
brukerne.
–
Der skulle jeg gjerne sett en holdningsendring på politisk nivå, påpeker Jødahl.
Produktutvikling
et samspill
Salgssjefen ved Hepro AS
forteller kort om den tidkrevende jobben det er i forkant av å få et produkt
frem til brukerne. Hun forklarer også hvor sentralt brukerne står for dem i
hele denne prosessen. 1. juli i år fikk Hepro AS et nyutviklet produkt ut på
markedet. De har lagt vekt ikke bare på funksjon, men også på design.
– Produktutvikling er
langt fra noe solospill. Her får alle som har kontakt med produktene komme
med innspill. Dette gjelder så vel brukere som helsesektor og
hjelpemiddelsentraler, ja, kort sagt alle, forklarer hun.
– Dette samles i en egen
idé database. Denne ligger så i bunnen av vurderinger for eventuelle
endringer som blir foretatt hvert annet år, sier hun.
– Som du forstår krever
det store ressurser å få et nytt produkt helt frem til brukerne, avslutter
Berit Jødahl.
|
