Tilbake

Uante spaltemeter vies trening, livsstil og kosthold hver uke, likevel finnes få tilrettelagte treningstilbud for funksjonshemmede. Det viser seg også at hjelp til aktiv trening ikke finnes i trygdesystemet.

Tekst og foto: Randi Nordset 

Vi lever i et av verdens rikeste land, likevel hevdes det at sparekniven brukes på områder som ikke er besparende på sikt. Blant annet får ikke funksjonshemmede over tjueseks år hjelp til aktive hjelpemidler. Noen mener fagområdet mangler sterke fagmiljøer, og konkrete fremtidsrettede føringer fra sentrale myndigheter.

Kropp er skapt for bevegelse

Det er dårlig med tilbud på trening for funksjonshemmede, men det finnes tilbud om fysioterapi, og for noen kan dette fungere godt. Fysioterapi skal være et landsdekkende tilbud, men mennesker ute i distriktene blir ofte taperne, både av geografiske og kommunalpolitiske årsaker.

– For å få en funksjonell forbedring, så må du trene, sier fysioterapeut og salgssjef for Fysiopartner AS, Anders Lundquist. Han tilføyer at hele fysiologien og karsystemet er skapt for bevegelse.

– Kroppslige funksjoner som ikke blir brukt, blir nedprioritert av kroppen selv. Dette gjelder både muskler og bein som ikke får belastninger, forklarer han.

– Kroppen vår er skapt for bevegelse, da er det innlysende at om du har et handikap som begrenser aktiviteten din, må du ha hjelpemidler og tilgang til disse, påpeker han. Han tilføyer at hele organismen vår er avhengig av aktivitet, også mage- tarmfunksjonene.

– Kan fysisk trening gi en samfunnsmessig kostnadsbesparelse på sikt?

– Det kan være farlig å si at er det blir sånn, for da vil det sannsynligvis komme noen med en undersøkelse som sier noe annet, smiler han.

– Jeg tør likevel påstå at med utgangspunkt i en forhøyet grad av funksjon, vil det også gi en høyere grad av selvstendighet. Da vil du også trenge mindre hjelp, og hjelp koster som kjent penger. Han nevner både medisiner, personale og forflytning.

– Når det er sagt, må vi ikke glemme det sosiale aspektet i det å kunne gå på et treningssenter. Jeg tror at om du spør dem med funksjonsnedsettelse, vil de ut av huset, og fungere som alle andre mennesker i en sosial felleskap, hjemme blir du jo isolert, legger han til.

– Selvfølgelig avhengig av diagnose, finnes det apparater som kan gjøre mye for å få stimulert fysisk aktivitet. En halv time per dag ville gjort masse, forklarer fysioterapeuten.

UBEGRIPELIG: – Det er for meg helt ubegripelig at det i det hele tatt finnes en regel som sier at etter fylte 26 år får du ikke hjelp til aktive hjelpemidler. Generelt tror jeg folk ville fått mer overskudd, og sannsynligheten taler for at færre hadde blitt trygdet, og kunne holdt seg yrkesaktive, poengterer spesialpedagog ved Sunnaas sykehus Mette Mørken til høyre. Her sammen med fysioterapeut ved Sunnaas Ellen Cyrus.

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) er samarbeidsorgan for organisasjoner av funksjonshemmede i Norge. De har 68 medlemsorganisasjoner, med til sammen om lag 300 000 medlemmer.

– Dette er en viktig debatt å ta, mener Rådgiver i FFO, Arnfinn Aarnes. Et politisk spørsmål om tilrettelegging av treningstilbud og veiledning for funksjonshemmede har aldri blitt reist før. Dette er det stort sett organisasjonene som tar seg av, forteller han.

– Jeg mener absolutt at helsedirektoratet burde samle informasjon, for så å se på hvilke treningstilbud som finnes for funksjonshemmede i Norge i dag, sier han.

– At funksjonshemmede ikke får samme tilgang på opplysninger om viktigheten av trening, bør direktoratet gjøres oppmerksom på. Jeg anser dette for en viktig sak, som så vidt meg bekjent, ikke har skapt noe særlig debatt enda, sier Arnfinn Aarnes til ergostart.no.

Aktivitet øker selvstendighet

Vi spør Lundquist om hvilke endringer på vegne av funksjonshemmede han ville gjort, om han kunne?

– Dette vil selvfølgelig bli subjektivt, i og med at jeg har en leverandørs rolle i dette her. Likevel skulle jeg ønske at det offentlige kunne begynne å se verdien av tilrettelagt aktivitet, kommer det spontant.

– Det spiller ingen rolle hvor mange hjelpemidler som finnes, det er ikke bare det som gir et bedre liv for en person. Jeg er overbevist om at om du får en høyere aktivitet, så skaper det en større selvstendighet. Dette ville betalt seg mangedobbelt, sier fysioterapeuten. Han legger til at det er livskvaliteten det til syvende og sist handler om.

Bevegelse i resepten

Han påpeker også at mer bevegelse gir mindre smerter og vil dermed kunne minske behov for medisinering. I tillegg fastslår han at siden de som har et handikap, ikke har et tilbud i samfunnet på samme nivå som dem som ikke er funksjonshemmet, skapes det isolasjon.

– Kunnskapen finnes, men det er langt igjen før vi kan si at vi har et tilrettelagt tilbud til funksjonshemmede. Det er stor mangel på dem som ser verdien av det, og av dem som tør å satse på dette, understreker han. Han forteller at Fysiopartner AS lenge har forsøkt å finne noen som, med deres hjelp, kan satse på et aktivt treningstilbud til funksjonshemmede, men så langt har de ikke lykkes med det.

–Vi har spurt noen av våre brukere etter et halvt års bruk av vår spesialbygde ”sykkel” for rullestolbrukere. De forteller at de føler å ha fått et bedre liv. Gleden dette gir dem må vi se for å fatte. Enkeltmennesket bryr seg ikke så mye om de faglige detaljene, de kjenner bare at de har fått et bedre liv, sier han.

Et godt liv i rullestolen

Spesialpedagog ved Sunnaas sykehus, Mette Mørken, har selv en ryggmargskade med en såkalt innkomplett skade, som gir henne en viss bevegelse. Hun forteller at trening har styrket henne, men understreker at du faktisk kan ha et lykkelig liv selv om du er avhengig av rullestol.

– Det er nesten som om det å bli avhengig av en rullestol, er det verste som kan skje, men det er veldig mange som sitter i rullestol som har et godt liv. Den ultimale lykke avhenger ikke av om du kan gå eller ikke, understreker Mørken. Hun tilføyer at en vellykket rehabilitering først og fremst handler om å innse sine egne ressurser, og å sette seg mål for så å bygge seg selv opp igjen. Ikke nødvendigvis at man skal lære seg å gå igjen.

– Det er mange med funksjonsnedsettelse som lever et helt vanlig liv, men som ønsker å delta på for eksempel trening. Det finnes også treningssenter som har noen tilrettelagte treningstilbud for mennesker med funksjonsnedsettelser. Forebygging av slitasjeskader

– At du ikke får støtte til hjelpemidler til fysisk aktivitet hjemme, er helt ubegripelig når vi vet hvor viktig dette er. Mørken sikter til regelen om at når du har passert 26 år, så får du ikke hjelpemidler til fysisk aktivitet hjemme. Hun presiserer viktigheten av å holde kroppen ved like, spesielt i forhold til å forebygge slitasjeskader.

– Jo eldre du blir, jo flere slitasjeskader får du med en funksjonsnedsettelse. Det kunne gjøres så enkelt som å innføre en egenandel på treningsapparater. Det koster mer for oss som har en nedsettelse, vi har faktisk større utgifter på det meste. Vi må ikke glemme at vi ikke kan bruke vanlige sykler for eksempel. Spesialutstyr er mye dyrere, fastslår hun.

Hun forteller at en sykkel i den kategorien det er snakk om vil beløpe seg til mellom tjue og tretti tusen kroner.

– Om det innføres en egenandel på fritidshjelpemidler for de som er over 26 år tror jeg mange ville benytte seg av et slikt tilbud. Det ville også være mer samfunnsøkonomisk å se på helhetsbildet. Kanskje det også ville redusert behovet for videre oppfølging i henhold til trening for mange, påpeker Mørken. Hun tror at både belastningsskader og psykiske problemer vil reduseres ved økt fysisk aktivitet.

Forebygging av slitasjeskader

– At du ikke får støtte til hjelpemidler til fysisk aktivitet hjemme, er helt ubegripelig når vi vet hvor viktig dette er. Mørken sikter til regelen om at når du har passert 26 år, får du ikke det. Hun presiserer viktigheten av å holde kroppen ved like, spesielt i forhold til å forebygge slitasjeskader.

– Jo eldre du blir, jo flere slitasjeskader får du med en funksjonshemning. Det kunne gjøres så enkelt som å innføre en egenandel på treningsapparater. Det koster mer for oss som har et handikap, vi har faktisk større utgifter på det meste. Vi må ikke glemme at vi ikke kan bruke vanlige sykler for eksempel. Utstyr til oss koster faktisk mer penger, fastslår hun.

– Har du litt dårlig råd, kan du som ikke funksjonshemmet kjøpe deg en brukt sykkel til en tusenlapp, det er ikke tilfelle for oss med handikap, understreker Mørken. Samtidig forteller hun at en sykkel i den kategorien det er snakk om vil beløpe seg til mellom tjue og tretti tusen kroner.

– Om det kreves en egenandel, slik at det i hvert fall ikke blir dyrere for en funksjonshemmet å holde seg i form, tror jeg mange ville benytte et slikt tilbud. Det ville også være mer samfunnsøkonomisk å se på helhetsbildet. Kanskje det også ville redusert behovet for rehabilitering for mange, påpeker Mørken. Og legger til at hun tror at både belastningsskader og psykiske problemer ville blitt redusert ved øket fysisk aktivitet.

Stor gevinst

– Generelt tror jeg folk ville fått mer overskudd, og sannsynligheten taler for at færre hadde blitt trygdet, og kunne holdt seg yrkesaktive, poengterer hun. Hun mener den totale gevinsten er stor.

For noen mennesker med funksjonsnedsettelse som ikke har treningsmulighet hjemme, kan forskjellig aktivitet utenfor hjemmet være en løsning. Dette forutsetter imidlertid at tilbudene finnes.

– Det finnes mange gode aktivitets tilbud i de større byene, men i distriktene er det verre, og hjemme-utstyr derfor svært viktig.

– For de som er isolert og inaktive, er forbedringspotensialet stort, og utstyret finnes jo, sier hun.