Tilbake

Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) har startet et forskningsprosjekt rettet mot barn og unge med Cerebral Parese (CP). Etter et vellykket pilotprosjekt søker de nå deltakere i alderen fire til tolv år.

Tekst og foto: Randi Nordset 

Dette er en forskningsstudie hvor barna får intens gangtrening på tredemølle. Det hele begynte med at Rehabiliteringssenteret Nord-Norges Kurbad (RNNK) behandlet en 12-åring med gangproblemer etter en hjerneskade. Erfaringene etter intensiv motorisk trening med gutten, var uventet positive. En 12-åring som var bundet til rullestolen, fikk en betydelig bedret gangfunksjon.

Målet er å kunne gå

Nyere forskning viser at sentralnervesystemet har langt større evne til tilpasning enn man tidligere trodde. Dette kalles for nevroplastisitet. I følge målingene gjort av de to guttene med CP som deltok i pilotprosjektet, var fremgangen også for dem stor.

– Tolvåringen som var bundet til rullestol, kunne parkere rullestolen og gå uten hjelp av krykker etter treningsopplegget, forteller seksjonsleder ved barnerehabiliteringen på UNN, Ole Reidar Myrland.

– Denne historien, sammen med en økende forskning på området, var grunnlaget for å starte pilotprosjektet.

Hjernens læringskapasitet

Siden hjernen er plastisk, kan den lære manglende funksjoner, gjennom intens motorisk trening. En slik tilpasning er viktig for å kunne lære tapte eller manglende funksjoner.

– Fysioterapeutene rullerer hele tiden ved tredemøllen, hvor to sitter på hver side av barnet og styrer beina, mens én sitter bak og styrer hoftene. Dette skal stimulere hjernen til lære gangsyklusen, forklarer sjefsfysioterapeut ved UNN, Anu M. Piira.

Nå har Solvår (8), som også har CP, blitt tatt ut til å være med i evalueringsprosjektet som startet for et par måneder siden. Treningen foregår i to bolker hver dag i en måned, hvor påfølgende måned er fri. Solvår er nå i full sving med opptrening. Og over nyttår starter prosjektet for fullt.

– Fremgangen til Solvår har vært fantastisk. Da hun først kom hit, måtte vi avlaste kroppstyngden hennes med førti pund, nå avlaster vi bare med ti pund, forteller Piira.

– Innledningsvis blir det tatt tester av barnet på hvilke belastning som passer best for å oppnå det beste gangmønsteret. Etter hvert som barnet blir sterkere, økes belastningen, fortsetter Piira.

INTENS GANGTRENING: Motivasjon er en viktig faktor for at treningsopplegget skal være gøy. Teamet som jobber med Solvår er flink å motivere, men lar seg også underholde av Solvårs mange kommentarer. Sittende ved siden, instruktør Knut Erik Opland, bak, fysioterapeut Allan Hasselgår Jørgensen, til v, fysioterapeut Anne Riksvold og fysioterapeut Melissa Woll Johansen.

Bedrer kroppskontroll

Solvår er festet til avlastende seler som holder henne oppe i tredemøllen, mens tre fysioterapeuter arbeider med gangbevegelsene hennes. Dette er et ressurskrevende prosjekt, hvor fire til fem fysioterapeuter er med hver dag under hele treningsøkten.

– Erfaringer gjort så langt viser at barna også sitter stødigere i rullestolen, de holder hodet bedre og bruker armene mer. De får bedre kontroll over kroppen, ikke bare når de går, men også i sittende stilling, informerer sjefsfysioterapeuten oss.

Hun sier at jo yngre barnet er, jo fortere vil denne type trening gi resultater.   

– Det er likevel viktig å understreke at hjernen kan forandre seg uavhengig av alder. Derfor har vi også hatt voksne pasienter, påpeker hun. Hun legger til at de mer voksne pasientene har hittil vært slagpasienter og ryggmargskadede.  

Før barnet kommer til Tromsø skal en objektiv test på Berg gård i Oslo være gjennomført. 

Tilrettelagte tilbud viktig

Berg Gård huser deler av Rikshospitalets barnenevrologiske seksjon (BNS), med spesielt fokus på funksjonsdiagnostikk og spesialisert habilitering. Bjørn Lofterød er overlege ved BNS. Han er spesialist i pediatri med barnenevrologisk kompetanse, og er en av landets fremste på sitt felt.

– Det viktigste i behandlingen er at den er individuelt tilpasset. Barna kan ha forskjellige behov, og vi anbefaler derfor et nært samarbeid mellom hjelpeapparatets kompetanse og foresatte, sier Lofterød.

– CP er ikke en progressiv hjerneskade, den er stasjonær. Likevel er symptombildet inklusive gangmønsteret i stadig endring, derfor er behandling viktig, sier han.

En studie med ganganalyse viste redusert leddbevegelighet og forverring av gangfunksjonen. Dette skjer mellom åtte og 12 års alder, hos pasienter som ikke fikk spesiell behandling.

– Det er viktig med en tidlig diagnose, som er tolket av spesialister. Deretter skal barnet ha et tilrettelagt tilbud, understreker han.

Han tilføyer også at det er viktig at barnet er motivert for behandlingen.

Grundige tester

– Vi foretar en tredimensjonal databasert ganganalyse med video, av alle ledd i foten. Alle vinkler av gangsyklusen blir vurdert, forklarer Jansen.

Tredimensjonal databasert ganganalyse gir detaljert registrering av gangavvik, noe som ikke er mulig ved kun klinisk vurdering.

– Både ankler, knær og hofter måles, både i forkant av programmet og i etterkant, for å måle resultatene, forteller hun.

Ganganalyse er den beste metoden, siden resultatene i detalj kan sammenliknes med verdiene før behandling. Ganganalyse er derfor den mest velegnede dokumentasjonen av behandlingsresultater.

– Vi vet at trening på tredemølle er nyttig, ikke bare for gangfunksjonen, men også for stabilitet i sittende stilling, avslutter Jansen.  

Solvårs mor har uttalt at om datteren hadde fått denne type opptrening fra tre – fireårsalderen, hadde hun sannsynligvis gått i dag. Vi spurte fysioterapeutene som jobber i teamet rundt Solvår hva de syntes om en slik uttalelse.

– Vi skal nå begynne å jobbe med barn helt ned i fireårsalderen. Erfaringene vi hittil har gjort med Solvår er at det har skjedd store forandringer. Dette har skjedd på veldig kort tid, og så langt vi har sett, varer det, det er jo gledelig, legger han til.

– Det kreves jo at barnet gjør en innsats selv også, det er jo ikke vi som skal gå for dem, så det er mye her utfordringen ligger for oss, påpeker Jørgensen.

– Motivasjon er en viktig del av opplegget. Det er jo ikke å stikke under en stol at det kan bli litt kjedelig for barnet av og til. Så at foreldre snakker med barnet i forkant, slik at det er så godt forberedt som mulig, vil lette innkjøringsperioden for alle parter, avslutter han.

Det fødes om lag hundre og tjue barn med CP i Norge hvert år. Etter nyere forskning viser det seg at åtti prosent får skaden før fødselen, mens resten får det under, eller i løpet av de første tjuefire månedene etter fødselen, og da av ytre skader.