Tilbake

NAV holder tilbake informasjon om nye hjelpemidler. Med bakgrunn i dette, råder det frustrasjon blant produsenter som investerer betydelige ressurser i å få nyutviklede hjelpemidler frem til brukerne.

Tekst og foto: Randi Nordset 

Stortinget vedtar rettigheter om hjelpemidler. Finansdepartementet regner seg frem til at dette blir for dyrt og sender krav om hvor mange millioner, og hvor det skal kuttes til Rikstrygdeverket (RTV). Klarer byråkratene og skille klinten fra hveten i valg av hjelpemidler? Skal funksjonshemmede ha samme rett til å følge utviklingen. Og holdes folketrygdloven i hevd?

Vegring mot bruk av ny teknologi

Daglig leder for Cognita AS, Mona Falck-Andersen har i mer enn 20 år utviklet tekniske hjelpemidler for personer med kognitive funksjonsnedsettelser. Hun er sterkt bekymret over Rikstrygdeverkets holdning til teknologiske nyvinninger på dette feltet. Hun mener Rikstrygdeverket begrenser tilgangen til hjelpemidler av hensyn til økonomien, og at de dermed uthuler Folketrygdlovens intensjon.

– Rikstrygdeverket praktiserer regelverket slik at funksjonshemmede blir hengende langt etter i den teknologisk utviklingen. Hvem er det de tjener? Brukerne eller Finansdepartementet? Falck-Andersen er ikke nådig, gjennom mangeårig kamp har motvinden herdet henne.

Flere og flere mennesker opplever kognitiv svikt som følge av ulykker, hjerneslag, medfødte vansker, spesielle diagnoser som MS, Parkinson, CP, ADHD, epilepsi, psykiske lidelser, demenssykdommer eller løsemiddel og rusmiddelskader.

–Rikstrygdeverket skulle ha betraktet ny teknologi innen fagområdet kognisjon som framskritt. I stedet kan det se ut som at de er redd for at nyere IT-teknologi skal gi funksjonshemmede nye muligheter. Svartelister de nye ting fordi de er nye? spør hun seg 

I Sverige har Hjälpmedelsinstitutet hatt kognitiv svikt som sitt hovedfokus over en treårsperiode. (Se http://www.hi.se/prio/kognitiva.shtm). Falck-Andersen forteller at i Norge er kognitiv svikt ikke et tema.

Barn – et politisk ansvar

Falck-Andersen mener det er ansvarsfraskrivelse å skyve problemene over til skolene for barn med kognitiv svikt.

– Når ergoterapeuter søker om hjelpemidler for dette, er vedtaksavdelingen lynraskt ute med at dette er et pedagogisk hjelpemiddel, og det er skolens ansvar. Skolenes økonomi kjenner vel de fleste, legger hun litt oppgitt til.

Hun mener at hjelpemidler er en god støtte i mange situasjoner, og hevder at RTV´s kreativitet i begrunnelser for å avslå søknader om hjelpemidler er store. Retningslinjene skyver ansvaret over til skolebudsjetter og kommuneøkonomien. Hva er hensikten? Det er offentlige penger.  Denne ”stolleken ” medfører bare ekstra arbeide med søknader, avslag og klager for sterkt belastede ergoterapeuter og andre fagfolk.

Byråkratisk kvelertak

I 2003 ble Cognita AS etablert. Firmaet fokuserte på utvikling av moderne hjelpemidler for mennesker med kognitive funksjonsnedsettelser. Mona Falck-Andersen har sett denne problematikken på nært hold i sin nærmeste krets. Hun ønsket å ta i bruk ny teknologi som hun så kunne være svært nyttig for mennesker med dette handikappet.

– Jeg har arbeidet med utvikling av hjelpemidler for kognitiv svikt siden 1985, da startet min mann og jeg Falck (nå Falck Vital).  Vi har sammen utviklet mange av de hjelpemidlene som er i bruk i dag forteller hun.

– Tanken om CognITass (kognitiv assistanse ved IT) hadde vi allerede hatt i noen år, og i 2004 presenterte vi den første versjonen av programmet. Alle som ser programmet , som har erfaring med denne type funksjonsnedsettelse, er positive og ofte hører vi – Å, dette skulle vi hatt for lenge siden, endelig en komplett løsning! Tillater hun seg å skryte litt.

– Det er imidlertid svært vanskelig å komme inn med nye hjelpemidler i Norge i dag. Jeg opplever at RTV motarbeider nyheter, de koster jo penger, fastslår hun.

Med stor glede forteller hun at endelig, etter tre år, er hjelpemiddelet godkjent og prisforhandlet. Nå gjenstår det bare å få informasjon om dette ut til NAV og vedtakskontorene. Det har gått tre måneder siden ny prisforhandlingsperiode startet, og ingenting har skjedd. Dette er forakt for såvel brukere som leverandører.

– Jeg har en følelse av at det er fort gjort å få ut informasjon om begrensninger og forbud, mens positive nyheter kan vente, det haster tydeligvis ikke så veldig, kommenterer hun indignert.

Tekst og foto: Randi Nordset ( ergostart.no - hjelpemiddelportalen )